DET MÅ VÆRE LOV Å SYTE LITT

Av og til syntes jeg livet er så forferdelig urettferdig. Det å leve uten foreldre har jeg på en eller annen måte lært meg til. Ikke fordi jeg ville, men fordi jeg måtte. Mamma sa jeg ikke skulle bruke tid på å gråte. Jeg skulle tenke på alt det fine vi har opplevd, og le! Og tro meg, det har jeg gjort mange ganger. Vi har hatt mange, mange fine stunder. Stunder hvor den interne humoren våres gjorde så vi knakk i latter begge to, eller stunder hvor vi antageligvis har gått hverandre på nervene. Det er jo akkurat sånn det skal være. Mammaen din skal være der for deg hele tiden, og man skal kunne trekke seg tilbake når man trenger det. Hun kjenner deg aller best!

Mamma har alltid vært der for meg, men fra den dagen hun ble borte har jeg kjent på et savn jeg ikke unner noen, og som jeg ikke kan forklare. Hver dag er det der. Den nærmeste omsorgspersonen du har er plutselig borte. Det finnes ikke lenger noen som kjenner deg så godt som det hun gjorde, og ingen kommer noen gang til å forstå deg på den samme måten. Det er så utrolig mye jeg skulle fortalt, irritert meg for, ledd av. Jeg skal ikke si jeg ikke har venninner å gjøre dette med, for det har jeg virkelig. Verdens beste venninner som jeg vet er der, også de jeg ikke har daglig kontakt med. Men det blir allikevel ikke det samme. 

Så ja, jeg savner mamman min, og det må være lov ♥ 

EN HELT VANLIG SØNDAG

For mange er det farsdag i dag, andre har kanskje opplevd denne dagen som trist - for meg, så er det egentlig bare en helt vanlig søndag. Det er så rart hvordan man venner seg til slike ting! Jeg mistet pappaen min for snart 10 år siden (herregud så fort tiden flyr!). De første årene var jo dette også en trist dag for meg, da alle andre minte meg på hvor godt det var å ha en pappa, og jeg som faktisk ikke hadde en å fortelle det til. Mange sliter kanskje ennå etter å ha mistet pappaen sin på en dag som dette, og da er det viktig å huske på at man ikke er alene selv om det kan føles tungt - for det er det av og til! Jeg vet i alle fall at mine foreldre ville ikke likt at jeg stengte meg inne, og gjorde dette til en trist dag, for det blir hva man gjør det til selv. Jeg har vært så heldig å få være med å  feire svigerfar, så koselig. <3

♥ Håper dere har hatt en fin søndag, om dere har feiret farsdag eller ei!

LUKSUSFELLEN

Nå sitter jeg plantet i sofaen å ser på en reprise av luksusfellen. Jeg selv har aldri vært noe særlig flink med penger, noe jeg heller ikke er nå. Jeg har brukt opp alle konfirmasjonspengene, samt alle penger jeg har fått/får utbetalt i måneden. Jeg vet ikke om det er fordi jeg aldri har blitt lært til å bruke penger med vett, eller om det rett og slett er ung og dum. Mamma sa alltid at vi (jeg og Martin) har all grunn til å klare oss fint økonomisk. Vi har hverken lån på hus eller bil, og trenger kun og bruke penger på mat og eventuelt regninger, samt lommepenger. Tenk på det dere - i en alder av 19 og 22 eier vi nå to biler og ett hus uten lån. "Så heldig du er, da kan dere jo heller spare mye" tenker du sikkert!

Alikevel klarer jeg og rote det til hver eneste måned. De pengene jeg setter inn på sparekonto, tar jeg ut neste mnd. Skal bare ha den genseren der, den lunsjen der og den vannflaska der. Pengene renner som sand mellom fingrene mine. Jeg syntes det er flaut. Jeg kunne virkelig ønske at jeg var flink med penger, og jeg fatter ikke hvorfor det skal være så vanskelig for meg. Da jeg jobbet på telenor fikk jeg mellom 19 og 20 000 utbetalt i måneden, jeg var virkelig i himmelen og kunne bruke opp halvparten på en uke. Jeg blir kvalm bare av å tenke på det!

Jeg skriver det innlegget her i håp om at jeg skal åpne øynene mine, jeg er nok langt unna luksusfellen-matriale, men jeg kunne ha hatt så utrolig mye penger på sparekontoen hadde jeg ikke vært så uansvarlig som jeg er. Man blir på en eller annen måte tryggere når man vet man har en ekstra sparekonto med masse penger på. Å bruke 20 000 på kun en måned er jo helt absurd da jeg minst kunne satt inn 10 000 på en sparekonto og spart til noe som har en betydning for meg i fremtiden! Jeg har da f* ikke lyst til å ende opp som en forelder som ikke kan betale førerkortet til mine egne barn, eller å kunne ta de med på Kino eller resturantbesøk en og annen gang.

Nå skal innlegget publiseres, og jeg skal virkelig gå inn i tenkeboksen. Dette går jo faktisk ikke an!


JEG ELSKER



Jeg elsker at du er hos meg og holder rundt meg når nettene blir lange.

Jeg elsker at du alltid gir meg en trygg  hånd og holde i.

Jeg elsker måten du forteller at  "dette skal vi klare sammen" på.



Jeg elsker når du kysser meg i panna.

Jeg elsker når vi ler sammen.

Jeg elsker at vi har det så bra sammen hver eneste dag.



Jeg elsker å kunne stå opp sammen med deg hver eneste dag.

Jeg elsker å være rundt deg.

Jeg elsker måten du får meg til å føle meg som verdens heldigste jente.

♥ Jeg elsker deg!

Når livet ikke alltid er en dans på roser

.. så er det faktisk lov til å ta en pause! Jeg har lenge lurt på om jeg skal skrive det innleggett her, for jeg ønsker ikke noe oppmerksomhet rundt det - alikevel velger jeg å skrive det, for å skrive er virkelig min beste måte å få følelsene ut på, og det er akkurat det jeg trenger nå.

Den 24. april var det faktisk hele syv måneder siden mamma døde. Og vet dere hva? Det har faktisk ikke gått helt opp for meg at hun er borte før nå, og det er rett og slett vondt. Skal jeg virkelig aldri få se henne mer, eller snakke med henne mer? Er det meningen at jeg skal føle meg så alene, midt oppi alt det her? Det kom til ett punkt for ca to uker siden hvor jeg kjente at det begynte å gå ut over hverdagen min og jobben min. Jeg følte meg veldig alene, og tankene var konstant hos mamma og øynene var rødsprengte fordi jeg følte meg utslitt av alle tankene.

Og her er poenget - når man kommer til ett sånt punkt, så er man faktisk nødt til å ta en pause. Jeg er nå sykmeldt og legen min har søkt om en psykolog. Jeg ønsker virkelig å ta fatt i det før det blir værre, og med en psykolog har jeg kun en person å forholde meg til og ikke ti.  Jeg har egentlig ventet på at dette skulle skje - at jeg skulle få en eller annen reaksjon fra det hele. Jeg gråt ikke i begravelsen, jeg ordnet og styret med begravelsesbyrået og prøvde vel kanskje og gjøre så mye som mulig for at jeg skulle slippe å være alene, og slippe å la det gå inn på meg - og så lenge klarte jeg virkelig å holde det gående. Jeg trenger faktisk hjelp, og jeg trenger noen å snakke med! Og jeg har faktisk tatt det store steget, og bedt om hjelp!

Heldigvis har jeg verdens fineste svigermor som har hjulpet meg masse disse ukene. Vi har snakket masse sammen, og hun har vært med meg til legen og virkelig tatt godt vare på meg. <3 Nå tar jeg bare tiden til hjelp, og vet at fra nå, så kan det bare gå en veg - og det er fremover! Nå fokuserer jeg kun på å gjøre ting som gjør at jeg har det best mulig frem til at jeg føler jeg kan fungere normalt i hverdagen igjen. Husk at hvis det er noe du sliter med, så spør om hjelp før det blir for ille! <3



♥ Håper dere får en kjempefin dag!

5 GOOD REASONS TO SMILE

Jeg så Kristina Andersen hadde laget et innlegg med fem gode grunner til å smile, og syntes egentlig at det var ett veldig fint innlegg. Jeg som ikke er så veldig kreativ tenkte å lage mine egne fem gode grunner til å smile. Så håper det faller i smak til de få som titter innom, hehe!



En god helse: Jeg mener at har man en god helse, er frisk og rask har man absolutt ingenting å klage på! Jeg har selv opplevd flere mennesker som har vært alvorlig syke, og da innser man virkelig hva som er verdt å klage på og ikke. Samtidig er helsen så utrolig viktig å ta vare på, og etter mamma ble syk har det virkelig satt tankene i gang hos meg! Dette er noe man kanskje ikke tenker så mye over før man plutselig sitter i situasjonen selv - så her har man virkelig en god grunn til å smile.

Familie og gode venner: Alle har vel kanskje opplevd å føle seg utenfor en gang - og det er aldri en god følelse! Derfor er jeg så utrolig glad for at jeg har venner og familie som støtter meg, er der hvis jeg trenger de og som bare er en telefon unna. Det å ha noen man kan stole på og være seg selv hundre prosent med er utrolig viktig, samt noen man kan finne på sprell og ha det artig med! Det er jo det venner er til for? <3

Sommer og sol: Ah, å våkne opp om våren/sommeren/høsten til sol og frisk luft er noe jeg elsker! I motsetning til de mørke vinterdagene som gjør meg mer eller mindre depressiv, gjør disse dagene meg så glad, og jeg får plutselig så mye mer energi. Nå er det jo lyst til langt på kvelden, og jeg føler meg mye mer opplagt og føler jeg får mer ut av dagen. Stort, stort smil!

♥ Hva får dere til å smile?

Å MISTE NOEN MAN ER GLAD I

Det er nok utrolig mange av dere der ute som har mistet noen dere er glad i, enten det er ett familemedlem eller en nær venn - eller rettere sagt følt en smerte som ikke kan sammenliknes med noe. Dette er ikke engang noe man unner sin værste fiende. Det å gå med en diger klump i halsen til enhver tid, hvor ett lite spørsmål kan få deg til å eksplodere i tårer, og omtrent ikke få sove om natten - Har dere noen gang kjent på den følelsen? Det har jeg, og dere er absolutt ikke alene! Jeg håper for min egen del at nå må det være nok på en stund!

Det er ikke bare bare å miste noen som står deg nær. Jeg har vært der, og jeg syntes det har vært forferdelig vondt. Det er ikke sånn at vondten slutter når begravelsen er over, den sitter igjen så utrolig lenge. Og spesielt vondt er det når du mister noe som står deg så nært som foreldrene dine. Du er faktisk nødt til å være så sterk som over hodet mulig, selv om det eneste du vil er å grave deg ned i din egen seng og skrike så høyt du bare kan. Du er nødt til å gjøre det helt motsatte av hva kroppen egentlig orker, og hva den egentlig vil. Det er vanskelig!

Jeg både håper og vet at det finnes utrolig mange som har vært i samme situasjon, og følt den samme smerten - enten det har løst seg eller ikke. Poenget mitt med dette innlegget er egentlig å vise dere som har vært eller er i samme situasjon at savnet blir aldri borte, men det vil alltid bli bedre, og man kommer til å finne seg en måte å leve med det på. Vi er alle forskjellige, og forskjellige måter å takle ting på. Jeg snakker for eksempel sjeldent om dette med venner/familie, men er veldig glad jeg har en blogg jeg kan uttrykke meg på. Det viktigste er at man får skrevet/pratet/gjort noe som letter på trykket, slik at man slipper å holde det inni seg. Da blir det bare værre! FÅ DET UT!

Verdens vakreste mamma ♥ Uten denne dama ville jeg ikke blitt den personen jeg er i dag, og det er jeg utrolig takknemlig for!

Something new

- God moorning, sunshines -

Vips, så var den røde juleduken byttet ut med en grå! Jeg syntes slik pynt er minst like fint som røde kubbelys, og en smule mer kreativt. Vi har en butikk i byen hvor jeg kunne gått i timesvis og bare kikket, det er så utrolig mye fint! Disse ble med meg hjem i går, og det ble ikke så værst heller. Ble også ferdig med to julegaver i går, greit å få begynt med de. I morgen reiser jeg og Thomas til Hamar for å bli ferdig med resten!

I kveld er det nattåpent på senteret, og jeg skal jobbe fra 16 - 23. Da blir det godt med en fridag i morgen! Vi har utrolig mange fine tilbud på Kitchn nå, og masse fine julegaver - så ta turen innom og begynn med julehandelen dersom du er litt sent ute! Ha en superfin torsdag <3

Dere vil ikke tro det!

Dere vil ikke tro hva jeg nettopp fikk på døren. <3 Jeg ble så overasket, og tårene bare rant nedover kinnene! Nå begynner jeg for alvor og lure på om det virkelig er én ting mamma ikke tenkte på før hun døde. En venninne av mamma hadde fått i oppdrag å lage julekalender til meg og broren min. Det er jo noe vi har hatt i alle år, selv om vi absolutt ikke er noen barn lenger. Jeg blir rett og slett helt paff, og vet ikke helt hva jeg skal si. At en person kan ha så mye kjærlighet å gi selv om de ikke er blant oss lenger er helt utrolig! FOR EN MAMMA VI HADDE ♥

Ah, jeg blir så utrolig glad inni meg! Jeg savner mamma utrolig masse, men samtidig tenker jeg at det éneste hun ville var at vi skulle være glade, fordi da ville hun bli glad også. Håper du leser dette og smiler, tante Wenke. Ingen sure miner som mamma pleide å si. <3

This made my whole December!

 Ha en superfin dag ♥

Noe helt spesielt

Av og til lurer jeg på om det var èn eneste ting mamma ikke tenkte på før hun døde .. Jeg er nødt til å bøye meg i støvet for denne dama! På lørdag var det en måned siden vi holdt begravelse for mamma, tiden flyr virkelig avgårde. Jeg savner henne såklat masse, og av og til mer enn det. Som for eksempel akkurat nå! Når jeg ser på bildet av henne som vi har i stuen, kunne jeg såå ønske at det fantes flere mennesker som var som mamma. Hun var en fantastisk mamma, venn og person ♥ Jeg er ufattelig glad og stolt over mammaen min, noe jeg alltid vil være!

Denne boksen betyr så utrolig mye for meg! I hvert fall på dager der jeg kjenner at savnet sitter langt inne i meg. Disse brevene får meg både til å gråte, smile og le på samme tid. Jeg skjønner ikke hvordan hun klarer det, men dette er virkelig terapi og jeg føler meg ti kilo lettere etter å ha lest disse fine brevene ♥ Det at mamma i det hele tatt tok seg tid til å skrive dette betyr så masse for meg, verdens beste mamma!

"Åpne når du savner meg"

♥ Hvordan takler du sorg?

En liten tankevekker

På tide å komme hjem nå, mamma! .. åh, jeg skulle så ønske! Jeg savner mamma uendelig mye, og nå som hverdagen er tilbake kjennes det veldig godt. Jeg la meg inntil kjæresten i går kveld, og tårene bare begynte å trille. Å savne er så uendelig vondt, men på samme tid godt. Vi har så utrolig mange fine minner å tenke tilbake på, heldigvis. Men - mamma var helt unik. Ingen var bedre enn mamma. Hun forstod meg hele tiden, kom med gode råd, tips og var der for meg absolutt hele tiden. Vi delte alt. Det jeg tror jeg savner mest, er det mor og datter forholdet jeg egentlig ikke visste vi hadde. Er det ikke rart? Man vet virkelig ikke hva man har før man mister det. Så gjør meg en kjempetjeneste og ta godt vare på alle rundt dere, og alle de dere er glade i. Det er det virkelig verdt ♥

♥ Har du noen gang mistet noen du er glad i? Hvordan kom du deg over det?

Sov godt, mamma!

I går kveld reiste mamma over på den andre siden med både foreldre, søstre og barn rundt seg ♥ Det var en utrolig spesiell opplevelse, men jeg er så utrolig glad jeg fikk dele den med henne. Vi har lagt fem tøffe måneder bak oss, men samtidig er det de fem fineste månedene i mitt liv. Jeg har lært hva mot og styrke virkelig er, og jeg har fått muligheten til å bli kjent med både mamma og familien på en helt ny måte. Vi har vært ett utrolig flott team, og det skal vi fortsette å være. <3 Jeg er så utrolig stolt av mamma, og det vil jeg alltid være. Hun har nok hjulpet meg mer enn det jeg har hjulpet henne, for her sitter jeg faktisk igjen med ett smil om munnen og hundrevis av flotte minner. Sov godt engelen min, du vil aldri bli glemt ♥ Verdens fineste mamma. 



Hvil i fred. 

Den siste tiden

Disse bildene sier så mye mer en enn hva jeg kan beskrive med ord. Dagen i går var rett og slett fantastisk fin. Håpet om at mamma skal få komme hjem igjen er dessverre borte, men det er da de små øyeblikkene som dette betyr så uendelig mye. <3 I går fikk jeg to timer sammen med mamma hvor vi pratet, lo og hvor jeg faktisk fikk lov å ta henne med ut. Øyeblikk som dette kan jeg leve lenge på! Men med en positiv opplevelse, kommer det også ofte en negativ - i alle fall føles det slik. Få timer etter at jeg dro fra sykehuset ble det oppdaget en form for blodpropp i hjernen, så jeg har selvfølgelig vært på sykehuset i et par timer allerede og har veldig lyst til å tilbringe natten der sammen med mamma. Den siste tiden betyr enormt mye, og jeg har lyst til å være hos henne så mye som mulig ♥

En liten oppdatering

God helg ♥ I dag skulle jeg egentlig reist på hyttetur, men avblåste planene da mamma ble liggende på sykehuset. Tilstanden synker gradvis og ting baller seg egentlig bare på - men vi er et godt team, og prøver å gjøre det beste ut av det. Heldigvis er mamma fortsatt oppegående slik at vi kan ta henne med ut på små turer og ha koselige samtaler om alt og ingenting. Så må vi selvfølgelig grine litt innimellom alt, for det her er tøft. Veldig tøft! Jeg har dager der jeg kommer hjem på kvelden hvor jeg er helt utslitt, og tårene bare triller. Så har jeg dager der jeg kommer hjem fra sykehuset og smiler fordi jeg vet at mamma snart vil møte pappa og resten av gjengen der oppe, og etterlater oss alt det beste. Hun gir meg så mye trygghet og mot! Tenkte jeg bare skulle innom å dele noen tanker, føler at hodet eksploderer av det om dagen. Håper dere får en superduper fredagskveld - det skal jeg!

Slipper tankene løs

I det siste har jeg tenkt, tenkt og atter tenkt. Siden mamma ble sykt har jeg virkelig gått i tenkeboksen, og det behøver for all del ikke å være negative tanker, men det følger jo såklart med når du får en beskjed om at mammaen din skal dø. Mamma som er den fineste mammaen på jord skal liksom bli borte fra oss?! Alikevel klarer jeg omsider å endre noen av de negative tankene til noe positivt.

I dag hadde jeg en slik morgen, hvor jeg bare tenkte og tenkte. Det at mamma er syk gir meg på en måte en liten boost, og gjør at jeg faktisk har lyst til å gjøre det jeg drømmer om før det plutselig er for sent. Missforstå meg rett! Mamma ønsker alt det beste for oss - hun vil absolutt ikke at vi skal være lei oss, eller være redd for at hun skal dø på noen som helst måte. Som dere sikkert skjønner, takler hun dette veldig bra selv, og det gir meg trygghet. Jeg har på en måte skjønt at det er faktisk nå jeg må leve livet. Nå høres jeg sikkert forferdelig dum ut, men når du vet du ender opp med å miste begge foreldrene dine i en alder av 19 år får du naturligvis et litt annet syn på ting, og skjønner at  det er viktig å ta vare på de gode verdiene man har i livet, og ikke bare ta alt for gitt. Du føler på en måte at du plutselig blir 3 år eldre. Ikke fordi du vil, men du. Og du takler det bra fordi du setter såå pris på det du har!
Så i dag gir jeg rett og slett en knyttneve i ansiktet til de bortskjemte dritungene som aldri syntes at ting er bra nok. Rett og slett.

TANKESPINN

Heisann! ♥ Nå klør jeg virkelig i fingrene for å begynne å blogge igjen! Siden sist har det skjedd utrolig mye, selv om det bare er tre uker siden sist. Den 21.08 gikk bestemoren til kjæresten bort etter kort tid med sykdom (les; 2,5 uker!!), det gikk så utrolig fort og kom selvfølgelig som ett sjokk. Så på fredag skal vi i begravelse, som jeg tror kommer til å bli kjempefin. <3 Det skjer så utrolig mye om dagen, og jeg er av den grunn veldig glad for å ha så mange fine mennesker rundt meg. Formen til mamma blir desverre heller ikke noe bedre med dagene, noe som egentlig gjør meg litt lei meg - men, jeg og mamma har fått ett utrolig godt forhold, og samtalene våres gjør meg egentlig veldig rolig i forhold til tiden etter hun har gått bort og hva som vil skje senere selv om det selvfølgelig kommer til å bli trist. Jeg jobber ganske mye med meg selv om dagen, tenker frem og tilbake, og prøver å gjøre det som er best for meg for å ha det best mulig. Dette skulle absolutt ikke være noe "klageinnlegg", jeg måtte bare få ut litt tanker. Noen slike innlegg vil jeg nok tro det blir fremover, enten dere liker det eller ei. Å skrive er egentlig en stor del av meg, og er veldig glad jeg har en blogg til det!

Den vofsen her gir meg virkelig livsgnist ♥

AVSLØRING; TATOVERING NR.3

Hei og hopp! Endelig kan jeg fortelle hva jeg hadde planlagt å overraske mamma med - nemlig tatovering! Hun har en på foten hvor det står "Stay strong" som hun tok i en litt kjip periode hvor man trenger en liten påminnelse på at man skal være sterk. Hun har jo tidligere snakket på at jeg også skal samme tatoveringen, og det er jo ingen tidspunkt som passer bedre enn nå til å få en liten påminnelse om at man må være sterk! Så nå er den på plass for å ære den fine, flotte mammaen min, selv om hun er med oss eller ikke!

Det har faktisk vært vanskelig å holde hemmelig, men det var såå verdt det når jeg så ansiktet til mamma! Hun ble så rørt at det endte med tårer, hehe ♥ Jeg er veldig fornøyd med tatoveringen selv! Den er veldig enkel og søt, så håper den holder seg fin uansett om den er på fotbladet! Jeg er vel bare nødt til å passe litt ekstra godt på den i forhold til sko og vask. 

Hva syntes du om tatoveringer?
Nå ligger jeg forresten rett ut på sofaen, og der blir jeg nok en stund!

TANKER

God tirsdags kveld ♥

Dagen i dag har vært veldig opp og ned egentlig. Vi fikk beskjed om at cellegiften til mamma ikke hadde hatt noen veldig virkning, og at kreften har spredd seg. Vi vet jo hvordan dette vil ende, men man blir jo likevel overasket, og det er på en måte ikke en beskjed man har lyst til å høre eller noe man klarer å forberede seg på. Så nå skal vi vente en uke til før vi får noe mer svar på hva som skjer videre. Har gått med en diger klump i halsen og tårer i øynene i dag. Til tross for det hadde jeg en veldig fin dag på jobb, og de positive tankene kom tilbake. Var godt å få snakket ut litt med mamsen når jeg kom hjem igjen, slik at man kommer på andre tanker ♥ Hver dag som går er virkelig en gave! Vær takknemlige for det dere har, og ikke ta ting for gitt - husk det!

VERDENS FINESTE MAMMA ♥

EN UVIRKELIG SITUASJON

Siden sist har det skjedd utrolig mye, noe som også er en grunn til fraværet mitt på bloggen. Verdens beste og fineste mamma ble lagt inn på sykehuset forrige tirsdag, og kom ut igjen med sjokkbeskjeden om at hun har fått uhelbredelig kreft. I situasjoner som dette blir ord fattige, og man vet verken hva man skal si eller gjøre. Jeg syntes det hele er helt absurd og jeg har vanskeligheter med å tro at det er sant. Verden er så utrolig urettferdig. I 2006 mistet vi noe av det kjæreste vi hadde, vår kjære, fine pappa - og nå skal vi også stå å se på at kreften herjer i mammas kropp helt til hun ikke orker mer ?! Det verste av alt er at jeg ikke får gjort noe med det. Det er utrolig vanskelig.

Å tenke på at mamma har 3 til 6 måneder igjen å leve er uvirkelig og veldig vanskelig. Jeg var over hodet ikke forberedt på å få en slik beskjed - ikke i det hele tatt. Kreft er en sykdom jeg er alt for lite kjent med, men som jeg likevel ikke unner noen å få. Jeg ville gjort alt for at mamma skulle få være med hos oss for resten av livet, absolutt alt. Vi har vært igjennom dette en gang før, og vet dere hva - vi skal jammen meg komme oss igjennom det en gang til. Jeg skal gjøre alt vi makter for at mamma skal ha det bra den siste tiden vi har sammen, og mer enn det får jeg ikke gjort akkurat nå. Det er vanskelig, men det hjelper ikke stenge seg inne. Sorgen kan jeg ta etterpå, den vil komme uansett, men så lenge mamma er her, skal jeg fortsette å være den blide jenta jeg alltid har vært - for mammas skyld. 

På disse få dagene har det virkelig gått opp for meg at man virkelig må leve mens man kan! Man har virkelig ingen tid å sløse bort, og du vet aldri hva som vil møte deg. Mamma er blitt min motivasjon, nå vil jeg leve livet og oppfylle alle drømmene mine for hennes skyld. Jeg skal ikke lenge bare prøve å søke meg inn på politihøyskolen, jeg skal gå politihøyskolen. Jeg skal ta lappen før mamma går bort, og jeg skal være sterk. Mamma vil aldri bli borte for meg, hun vil alltid være her hos meg og jeg skal gjøre henne stolt. 



"You never now how strong you are until being strong is the only choice you have" ♥

HVA SKAL JEG BLI NÅR JEG BLIR STOR?

Har forhåndsskrevet innlegg til dere i dag mens jeg er på jobb, så flink som jeg er. 

Det spørsmålet har jeg stilt meg selv lenge, og det gjør jeg fortsatt. Jeg syntes det faktisk er utrolig vanskelig å finne ut hva man skal bli, det eneste jeg er sikker på er at en eller annen gang skal jeg sitte igjen med en utdanning jeg trives med. Når jeg var liten ville jeg bli dyrlege, noe som ikke er aktuelt nå. På ungdomsskolen fant jeg ut at jeg ville jobbe med ungdom og rus, noe jeg også har skrevet fra meg. Jeg sitter igjen med et år på Helse og sosialfag, et år på Barne- og ungdomsfaget og til sommeren et år på Påbygning til generell studiekompetanse. Så, for øyeblikket kan jeg faktisk bli akkurat hva jeg vil, noe som er litt frustrerende, nettopp fordi det er alt for mye å velge mellom. 

Noe som er helt sikkert er at når jeg er ferdig med dette året på videregående og har fått studiekompetanse er jeg rimelig klar for et friår hvor jeg kan jobbe og tjene penger til resten av livets opphold - synd det ikke er gratis, hehe. Det som frister aller mest er å ta tre måneder i Bali (om jeg tør), og så søke inn på politihøyskolen til høsten 2015. Om jeg tør det også da, for jeg er ei skikkelig pyse når det kommer til å prøve nye ting, flytte til nye steder - det har jeg faktisk aldri sett for meg at jeg skal kunne komme til å gjøre en dag. Det er liksom så trygt hjemme hos mamsen, men en dag er man faktisk nødt til å ta steget inn i "voksenverdenen", uansett hvor leit det kommer til å bli.
 

♥ Hva skal du utdanne deg som? 

KJÆRE PAPPA

Kjære pappa. I år er det hele åtte år siden jeg så deg sist, klemte deg og fortalte at jeg var glad i deg før jeg ruslet av gårde med venninnen min på en torsdags ettermiddag. 10 år gammel var jeg da. Det var 20.April 2006. Hadde jeg visst hva som kom til å skje bare to dager senere hadde jeg aldri gått fra deg der du satt på verandaen den dagen. Det var mammas uke, og jeg var bare innom en liten tur fordi jeg var i nærheten. Da vi skulle gå fortalte du meg at du var glad i meg, og at vi skulle sees igjen snart. Hele denne helgen var jeg med venner, koste meg, hadde det utrolig morsomt, jeg hadde til og med fått lov til å overnatte hos en av mine beste venninner, Sofie denne helgen - uvitende om at du fortsatt ikke var her med oss lenger.

Og, ja - det er fortsatt uvirkelig. Det er så fjernt å snakke om. Har jeg virkelig ikke en pappa lenger, eller er han bare på en slags ferie? Jeg velger å tro det siste, i håp om at du en dag kommer tilbake. Jeg har vokst, kanskje hendene mine når rundt den store magen din nå? Jeg kan kjenne tårene presse på, ikke bare nå - men også mange andre dager der jeg kjenner jeg kunne trengt en pappa, akkurat deg. Arnstein Johansen. Min pappa, og Martin sin pappa. Våres pappa. Det hadde bare vært så uendelig godt og bare vite at du var her med oss, så oss og kunne bekrefte det når vi så indelig skulle ønske at du var her med oss - at du så den gode karateren jeg fikk på skolen, eller så du hvor glad jeg ble når jeg endelig fikk mopedlappen? Så du egentlig det? 

Tiden rundt dødsfallet ditt var tung. Uendelig tung. Vi flyttet heldigvis hjem igjen, her hvor vi alltid har bodd. Du bygde huset, og la grunnmuren for livet våres sammen. Det var her vi skulle bo og vokse opp. Sammen med huset vokste minnene. Dette huset består av tre ting; kjærlighet, glede og sorg. Det var her du var med å oppdro meg til den jeg er blitt til i dag, men det var også her du valgte å forlate oss. Huset du bygde opp er med på å bevare alle minnene vi hadde sammen, hvert eneste ett. Det var så utrolig mye som skjedde på en så utrolig kort periode. Jeg var tilstede fysisk, men sjeldent psykisk. Det er så mye jeg ikke husker, ikke vil huske.

Jeg har blitt fortalt at begravelsen din var utrolig fin. Kirken var stappfull av fine mennesker som brydde seg om deg, både inne og ute. Kisten var full av fine blomster og hilsninger, og inni kisten hadde jeg lagt et bilde av deg og meg, slik at vi for alltid kunne være sammen. Da kisten skulle bæres ut av kirken føltes det ut som at verden ble revet vekk under føttene mine. De tok deg i fra oss. Skulle begrave deg, og vi skulle aldri få se deg mer. Aldri. Hver eneste dag tenker jeg på deg og kunne ønske du var her med oss, men helt innerst inne vet jeg at du sover godt nå, veldig godt. Du er ikke på ferie, men du er i himmelen. Det er tungt, men en dag sees vi igjen ♥



Jeg var veldig i tvil om at jeg skulle poste dette innlegget som jeg skrev i går, men jeg velger å gjøre det. Av og til er det godt og bare skrive ned akkurat hva du tenker og føler, og på den måten er jeg glad jeg har bloggen. 

3 ÅRS JUBILEUM

I dag har jeg og kjæresten vært sammen i tre år. Tre år som jeg er utrolig glad jeg har fått oppleve med verdens fineste gutt ♥ Trodde virkelig aldri jeg skulle finne en så herlig gutt, vi har det såå morsomt sammen. Alikevel får vi ikke tilbrunget dagen sammen i og med at jeg skal på jobb i kveld, litt dumt - men slik får det bare være. Så lenge vi får flere slike fine år sammen er ikke jeg annet enn veldig fornøyd! 

STUDIEFRISTELSER I BALI

Hei og god tirsdagskveld 

Som dere sikkert fikk med dere dro klassen på utdanningsmessen på Lillestrøm i dag, og det er jeg faktisk veldig glad for! Fikk utdelt drøssevis av brosjyrer og det var utrolig nok mye som fristet meg, jeg som ikke har hatt en eneste aning om hva jeg skal etter videregående. Det er jo tross alt mangt man kan velge mellom, og det er ikke alltid like lett for alle. 

Av alle brosjyrene jeg fikk med meg var det nok disse som fristet mest, og jeg har veldig lyst til å prøve meg på politiskolen 2016 eller 2017! Syntes det virker som et utrolig spennende yrke hvor man opplever mye forskjellig. Jeg er veldig glad i og bruke kroppen, samarbeide med andre og har egentlig aldri hatt lyst på en stillesittende jobb, så tror egentlig dette hadde vært midt i blinken! Uten om dette var det en ting som skilte seg spesielt ut, noe som jeg har utrolig lyst til å være med på både for opplevelsen og læringen sin skyld;



Ja, her snakker vi Campus i Bali hvor man lærer om anatomi, fysiologi og treningslære i hele 14 uker. Samtidig får man en unik mulighet til å lære seg å surfe, og oppleve Bali fra sin beste side. Man har også muligheten til å dra på lengre utflukter i helgene. Hvis ikke dette høres morsomt ut begynner jeg virkelig å lure. Jeg har allerede store planer om å dra, enten med eller uten reisefølge. Syntes dette hadde vært en superherlig opplevelse og ta med seg videre. I tillegg får man 30 studiepoeng som man kan ta med seg videre, og om man vil kan man bygge på studiene senere! 

Prisene er selvfølgelig litt stive, jeg selv trodde det skulle koste mer, men det ligger på rundt 39 000,-. Man må betale reise, boplass og mat selv selvfølgelig, men jeg tror virkelig alt dette er verdt det. Man får jo utrolig mye for pengene, ikke minst en opplevelse for livet. 

♥ Har du studert utenlands før, eller har lyst til å gjøre det?

THE BULLYING EXPERIMENT

Kom over en video på facebook i stad hvor det var to personer som testet hva enkelte mennesker hadde gjort dersom det var en som ble mobbet foran ansiktet på dem. Jeg vet med meg selv at det av og til kan være vanskelig å si i fra, men i en slik situasjon syntes jeg vi alle har et ansvar og ta. Det gjør deg absolutt ikke til noen taper ved å gå inn i en slik situasjon og stoppe det, jeg vil heller kalle det en helt. Fysisk mobbing er kanskje ikke det vanligste lenger, og det går ofte over nettet og bak ryggen til offeret - fortsatt syntes jeg at når det oppstår fysisk mobbing, og noen ser det, så stopp det! Om man ikke tør og gå inn og si i fra selv, gå i alle fall til en annen person og si i fra slik at de får stoppet det. Det er så viktig å få stoppet mobbingen, man kan jo tenke seg selv hvordan det hadde vært å være offeret selv. 

♥ Har du sett denne videoen? Hva syntes du om dette?

EAT, SLEEP, REPEAT

Jeg vet ikke om det har noe med lørdagsformen og gjøre, men helt siden søndag har jeg følt meg som et vrak. Rett og slett, og jeg har ikke gjort annet en hva som står i overskriften. Akkurat det syntes jeg er motpydelig og jeg hater det skikkelig. I dag har jeg tatt meg fri fra skolen, vi har ikke noe fag - så jeg går altså ikke glipp av noe veldig viktig. Tror alikvel det ikke gjorde noe. Jeg har ikke sovet noe godt de siste nettene, og har gjerne våknet for og så ikke få sove på en god stund. Da våkner jeg gjerne mellom 3 og 4.

Så i dag har jeg altså prøvd å snu litt på disse greiene og startet dagen med en gåtur med Alfred, tror egentlig begge to syntes det var veldig greit. Etterpå spiste jeg en god frokost, dro på butikken og handlet litt, støvsuget og tok meg en velfortjent dusj. Nå er lunjsen også inntatt, en kopp med kakao og jeg har fått sett et par episoder av Pretty little liars. Om en time reiser jeg på jobb og der blir jeg frem til klokken 21.00. Skal prøve og oppdatere dere når jeg kommer hjem om jeg ikke er altfor trøtt, hehe. Syntes jeg har klart meg ganske bra i dag, i morgen regner jeg med å få dratt på trening også, det blir gøy! Jeg tror jeg må bli flinkere til å  fokusere på det positive! 



Those days ♥

FREMTID, JOBB, ØKONOMI

Jeg vet ikke med dere, men med en gang jeg hører disse ordene i samme setning er det like før det klikker for meg. Noen er så heldige og får dette servert på sølvfat, andre er flinke og jobber hardt for det, mens andre får absolutt ingenting av dette. Aller helst ville jeg plassert meg selv i kategorien i midten, men det skjer ikke, jeg vil ikke at det skal skje. Jeg vil ikke være den jenta som har fått alt hun vil hele tiden, jeg vil jobbe for noe, og oppnå noe. Av meg selv.

Jeg går nå mitt siste år på videregående, nemlig Påbygg. Jeg vil ikke si det er hardt, men det er alikevel krevende. På en måte skremmer det meg at det er mitt aller siste år på "obligatorisk" skole, og på en annen side er det så utrolig godt. - Men hva skjer etter videregående, skal jeg studere? Kommer jeg til og få meg en jobb, hus og alt som måtte følge med. I det ene øyeblikket er jeg bombesikker på hva jeg vil etter videregående, i ett annet er jeg helt forvirret og kunne ønske alt bare falt ned i fanget mitt. Av og til kan disse ordene stresse meg noe helt sinnsykt.

For og være helt ærlig er jeg inne i en periode hvor jeg ikke har det så veldig bra utenom og vite helt hvorfor, og med jobb, skole og alt annet som følger med er dette noe som stresser meg veldig! Ofte skjer det at jeg våkner til vekkeklokken og føler at jeg ikke har sovet ett sekund, jeg er trøtt og klarer ikke få med meg alt som skjer i timene på skolen. Hvordan skal jeg da klare og få meg en bra utdanning? Av og til prøver jeg så godt jeg bare kan, men at tiden bare ikke strekker til. 

For å få en bra fremtid er det viktig med en god jobb og en god økonomi, det gjør det jo veldig naturlig at det også er viktig å gjøre det bra på skolen, er opplagt og får med seg det som skjer. Jeg kan sitte med tusenvis av tanker i hodet samtidig, blandet av positivitet og negativitet. Akkurat som i dag, i dette innlegget. Jeg ender alltids opp med og ikke vite hva jeg egentlig mener. Jeg forvirrer rett og slett meg selv. 

♥ Hva syntes du om dette temaet, kjenner du deg igjen?



Verdens herligste som stiller opp når det trengs!



Hei og velkommen til min blogg! Mitt navn er Rikke Tansøy Johansen. Jeg er en 22 år gammel jente fra den lille byen Gjøvik. På denne bloggen kan dere lese om min hverdagen og andre ting som interesserer meg. Takk for at du stakk innom <3!

+ Legg meg til som venn


Kontakt/sponsorer: Rikketansoy@hotmail.no



Hvem er Rikke?


Design laget av Julie Viktoria
hits