DET M VRE LOV SYTE LITT

Av og til syntes jeg livet er s forferdelig urettferdig. Det leve uten foreldre har jeg p en eller annen mte lrt meg til. Ikke fordi jeg ville, men fordi jeg mtte. Mamma sa jeg ikke skulle bruke tid p grte. Jeg skulle tenke p alt det fine vi har opplevd, og le! Og tro meg, det har jeg gjort mange ganger. Vi har hatt mange, mange fine stunder. Stunder hvor den interne humoren vres gjorde s vi knakk i latter begge to, eller stunder hvor vi antageligvis har gtt hverandre p nervene. Det er jo akkurat snn det skal vre. Mammaen din skal vre der for deg hele tiden, og man skal kunne trekke seg tilbake nr man trenger det. Hun kjenner deg aller best!

Mamma har alltid vrt der for meg, men fra den dagen hun ble borte har jeg kjent p et savn jeg ikke unner noen, og som jeg ikke kan forklare. Hver dag er det der. Den nrmeste omsorgspersonen du har er plutselig borte. Det finnes ikke lenger noen som kjenner deg s godt som det hun gjorde, og ingen kommer noen gang til forst deg p den samme mten. Det er s utrolig mye jeg skulle fortalt, irritert meg for, ledd av. Jeg skal ikke si jeg ikke har venninner gjre dette med, for det har jeg virkelig. Verdens beste venninner som jeg vet er der, ogs de jeg ikke har daglig kontakt med. Men det blir allikevel ikke det samme. 

S ja, jeg savner mamman min, og det m vre lov ♥ 

EN HELT VANLIG SNDAG

For mange er det farsdag i dag, andre har kanskje opplevd denne dagen som trist - for meg, s er det egentlig bare en helt vanlig sndag. Det er s rart hvordan man venner seg til slike ting! Jeg mistet pappaen min for snart 10 r siden (herregud s fort tiden flyr!). De frste rene var jo dette ogs en trist dag for meg, da alle andre minte meg p hvor godt det var ha en pappa, og jeg som faktisk ikke hadde en fortelle det til. Mange sliter kanskje enn etter ha mistet pappaen sin p en dag som dette, og da er det viktig huske p at man ikke er alene selv om det kan fles tungt - for det er det av og til! Jeg vet i alle fall at mine foreldre ville ikke likt at jeg stengte meg inne, og gjorde dette til en trist dag, for det blir hva man gjr det til selv. Jeg har vrt s heldig f vre med feire svigerfar, s koselig. <3

♥ Hper dere har hatt en fin sndag, om dere har feiret farsdag eller ei!

LUKSUSFELLEN

N sitter jeg plantet i sofaen ser p en reprise av luksusfellen. Jeg selv har aldri vrt noe srlig flink med penger, noe jeg heller ikke er n. Jeg har brukt opp alle konfirmasjonspengene, samt alle penger jeg har ftt/fr utbetalt i mneden. Jeg vet ikke om det er fordi jeg aldri har blitt lrt til bruke penger med vett, eller om det rett og slett er ung og dum. Mamma sa alltid at vi (jeg og Martin) har all grunn til klare oss fint konomisk. Vi har hverken ln p hus eller bil, og trenger kun og bruke penger p mat og eventuelt regninger, samt lommepenger. Tenk p det dere - i en alder av 19 og 22 eier vi n to biler og ett hus uten ln. "S heldig du er, da kan dere jo heller spare mye" tenker du sikkert!

Alikevel klarer jeg og rote det til hver eneste mned. De pengene jeg setter inn p sparekonto, tar jeg ut neste mnd. Skal bare ha den genseren der, den lunsjen der og den vannflaska der. Pengene renner som sand mellom fingrene mine. Jeg syntes det er flaut. Jeg kunne virkelig nske at jeg var flink med penger, og jeg fatter ikke hvorfor det skal vre s vanskelig for meg. Da jeg jobbet p telenor fikk jeg mellom 19 og 20 000 utbetalt i mneden, jeg var virkelig i himmelen og kunne bruke opp halvparten p en uke. Jeg blir kvalm bare av tenke p det!

Jeg skriver det innlegget her i hp om at jeg skal pne ynene mine, jeg er nok langt unna luksusfellen-matriale, men jeg kunne ha hatt s utrolig mye penger p sparekontoen hadde jeg ikke vrt s uansvarlig som jeg er. Man blir p en eller annen mte tryggere nr man vet man har en ekstra sparekonto med masse penger p. bruke 20 000 p kun en mned er jo helt absurd da jeg minst kunne satt inn 10 000 p en sparekonto og spart til noe som har en betydning for meg i fremtiden! Jeg har da f* ikke lyst til ende opp som en forelder som ikke kan betale frerkortet til mine egne barn, eller kunne ta de med p Kino eller resturantbesk en og annen gang.

N skal innlegget publiseres, og jeg skal virkelig g inn i tenkeboksen. Dette gr jo faktisk ikke an!


JEG ELSKER



Jeg elsker at du er hos meg og holder rundt meg nr nettene blir lange.

Jeg elsker at du alltid gir meg en trygg hnd og holde i.

Jeg elsker mten du forteller at "dette skal vi klare sammen" p.



Jeg elsker nr du kysser meg i panna.

Jeg elsker nr vi ler sammen.

Jeg elsker at vi har det s bra sammen hver eneste dag.



Jeg elsker kunne st opp sammen med deg hver eneste dag.

Jeg elsker vre rundt deg.

Jeg elsker mten du fr meg til fle meg som verdens heldigste jente.

♥ Jeg elsker deg!

Nr livet ikke alltid er en dans p roser

.. s er det faktisk lov til ta en pause! Jeg har lenge lurt p om jeg skal skrive det innleggett her, for jeg nsker ikke noe oppmerksomhet rundt det - alikevel velger jeg skrive det, for skrive er virkelig min beste mte f flelsene ut p, og det er akkurat det jeg trenger n.

Den 24. april var det faktisk hele syv mneder siden mamma dde. Og vet dere hva? Det har faktisk ikke gtt helt opp for meg at hun er borte fr n, og det er rett og slett vondt. Skal jeg virkelig aldri f se henne mer, eller snakke med henne mer? Er det meningen at jeg skal fle meg s alene, midt oppi alt det her? Det kom til ett punkt for ca to uker siden hvor jeg kjente at det begynte g ut over hverdagen min og jobben min. Jeg flte meg veldig alene, og tankene var konstant hos mamma og ynene var rdsprengte fordi jeg flte meg utslitt av alle tankene.

Og her er poenget - nr man kommer til ett snt punkt, s er man faktisk ndt til ta en pause. Jeg er n sykmeldt og legen min har skt om en psykolog. Jeg nsker virkelig ta fatt i det fr det blir vrre, og med en psykolog har jeg kun en person forholde meg til og ikke ti. Jeg har egentlig ventet p at dette skulle skje - at jeg skulle f en eller annen reaksjon fra det hele. Jeg grt ikke i begravelsen, jeg ordnet og styret med begravelsesbyret og prvde vel kanskje og gjre s mye som mulig for at jeg skulle slippe vre alene, og slippe la det g inn p meg - og s lenge klarte jeg virkelig holde det gende. Jeg trenger faktisk hjelp, og jeg trenger noen snakke med! Og jeg har faktisk tatt det store steget, og bedt om hjelp!

Heldigvis har jeg verdens fineste svigermor som har hjulpet meg masse disse ukene. Vi har snakket masse sammen, og hun har vrt med meg til legen og virkelig tatt godt vare p meg. <3 N tar jeg bare tiden til hjelp, og vet at fra n, s kan det bare g en veg - og det er fremover! N fokuserer jeg kun p gjre ting som gjr at jeg har det best mulig frem til at jeg fler jeg kan fungere normalt i hverdagen igjen. Husk at hvis det er noe du sliter med, s spr om hjelp fr det blir for ille! <3



♥ Hper dere fr en kjempefin dag!

5 GOOD REASONS TO SMILE

Jeg s Kristina Andersen hadde laget et innlegg med fem gode grunner til smile, og syntes egentlig at det var ett veldig fint innlegg. Jeg som ikke er s veldig kreativ tenkte lage mine egne fem gode grunner til smile. S hper det faller i smak til de f som titter innom, hehe!



En god helse: Jeg mener at har man en god helse, er frisk og rask har man absolutt ingenting klage p! Jeg har selv opplevd flere mennesker som har vrt alvorlig syke, og da innser man virkelig hva som er verdt klage p og ikke. Samtidig er helsen s utrolig viktig ta vare p, og etter mamma ble syk har det virkelig satt tankene i gang hos meg! Dette er noe man kanskje ikke tenker s mye over fr man plutselig sitter i situasjonen selv - s her har man virkelig en god grunn til smile.

Familie og gode venner: Alle har vel kanskje opplevd fle seg utenfor en gang - og det er aldri en god flelse! Derfor er jeg s utrolig glad for at jeg har venner og familie som sttter meg, er der hvis jeg trenger de og som bare er en telefon unna. Det ha noen man kan stole p og vre seg selv hundre prosent med er utrolig viktig, samt noen man kan finne p sprell og ha det artig med! Det er jo det venner er til for? <3

Sommer og sol: Ah, vkne opp om vren/sommeren/hsten til sol og frisk luft er noe jeg elsker! I motsetning til de mrke vinterdagene som gjr meg mer eller mindre depressiv, gjr disse dagene meg s glad, og jeg fr plutselig s mye mer energi. N er det jo lyst til langt p kvelden, og jeg fler meg mye mer opplagt og fler jeg fr mer ut av dagen. Stort, stort smil!

♥ Hva fr dere til smile?

MISTE NOEN MAN ER GLAD I

Det er nok utrolig mange av dere der ute som har mistet noen dere er glad i, enten det er ett familemedlem eller en nr venn - eller rettere sagt flt en smerte som ikke kan sammenliknes med noe. Dette er ikke engang noe man unner sin vrste fiende. Det g med en diger klump i halsen til enhver tid, hvor ett lite sprsml kan f deg til eksplodere i trer, og omtrent ikke f sove om natten - Har dere noen gang kjent p den flelsen? Det har jeg, og dere er absolutt ikke alene! Jeg hper for min egen del at n m det vre nok p en stund!

Det er ikke bare bare miste noen som str deg nr. Jeg har vrt der, og jeg syntes det har vrt forferdelig vondt. Det er ikke snn at vondten slutter nr begravelsen er over, den sitter igjen s utrolig lenge. Og spesielt vondt er det nr du mister noe som str deg s nrt som foreldrene dine. Du er faktisk ndt til vre s sterk som over hodet mulig, selv om det eneste du vil er grave deg ned i din egen seng og skrike s hyt du bare kan. Du er ndt til gjre det helt motsatte av hva kroppen egentlig orker, og hva den egentlig vil. Det er vanskelig!

Jeg bde hper og vet at det finnes utrolig mange som har vrt i samme situasjon, og flt den samme smerten - enten det har lst seg eller ikke. Poenget mitt med dette innlegget er egentlig vise dere som har vrt eller er i samme situasjon at savnet blir aldri borte, men det vil alltid bli bedre, og man kommer til finne seg en mte leve med det p. Vi er alle forskjellige, og forskjellige mter takle ting p. Jeg snakker for eksempel sjeldent om dette med venner/familie, men er veldig glad jeg har en blogg jeg kan uttrykke meg p. Det viktigste er at man fr skrevet/pratet/gjort noe som letter p trykket, slik at man slipper holde det inni seg. Da blir det bare vrre! F DET UT!

Verdens vakreste mamma ♥ Uten denne dama ville jeg ikke blitt den personen jeg er i dag, og det er jeg utrolig takknemlig for!

Something new

- God moorning, sunshines -

Vips, s var den rde juleduken byttet ut med en gr! Jeg syntes slik pynt er minst like fint som rde kubbelys, og en smule mer kreativt. Vi har en butikk i byen hvor jeg kunne gtt i timesvis og bare kikket, det er s utrolig mye fint! Disse ble med meg hjem i gr, og det ble ikke s vrst heller. Ble ogs ferdig med to julegaver i gr, greit f begynt med de. I morgen reiser jeg og Thomas til Hamar for bli ferdig med resten!

I kveld er det nattpent p senteret, og jeg skal jobbe fra 16 - 23. Da blir det godt med en fridag i morgen! Vi har utrolig mange fine tilbud p Kitchn n, og masse fine julegaver - s ta turen innom og begynn med julehandelen dersom du er litt sent ute! Ha en superfin torsdag <3

Dere vil ikke tro det!

Dere vil ikke tro hva jeg nettopp fikk p dren. <3 Jeg ble s overasket, og trene bare rant nedover kinnene! N begynner jeg for alvor og lure p om det virkelig er n ting mamma ikke tenkte p fr hun dde. En venninne av mamma hadde ftt i oppdrag lage julekalender til meg og broren min. Det er jo noe vi har hatt i alle r, selv om vi absolutt ikke er noen barn lenger. Jeg blir rett og slett helt paff, og vet ikke helt hva jeg skal si. At en person kan ha s mye kjrlighet gi selv om de ikke er blant oss lenger er helt utrolig! FOR EN MAMMA VI HADDE♥

Ah, jeg blir s utrolig glad inni meg! Jeg savner mamma utrolig masse, men samtidig tenker jeg at det neste hun ville var at vi skulle vre glade, fordi da ville hun bli glad ogs. Hper du leser dette og smiler, tante Wenke. Ingen sure miner som mamma pleide si. <3

This made my whole December!

Ha en superfin dag ♥

Noe helt spesielt

Av og til lurer jeg p om det var n eneste ting mamma ikke tenkte p fr hun dde .. Jeg er ndt til bye meg i stvet for denne dama! P lrdag var det en mned siden vi holdt begravelse for mamma, tiden flyr virkelig avgrde. Jeg savner henne sklat masse, og av og til mer enn det. Som for eksempel akkurat n! Nr jeg ser p bildet av henne som vi har i stuen, kunne jeg s nske at det fantes flere mennesker som var som mamma. Hun var en fantastisk mamma, venn og person ♥ Jeg er ufattelig glad og stolt over mammaen min, noe jeg alltid vil vre!

Denne boksen betyr s utrolig mye for meg! I hvert fall p dager der jeg kjenner at savnet sitter langt inne i meg. Disse brevene fr meg bde til grte, smile og le p samme tid. Jeg skjnner ikke hvordan hun klarer det, men dette er virkelig terapi og jeg fler meg ti kilo lettere etter ha lest disse fine brevene ♥ Det at mamma i det hele tatt tok seg tid til skrive dette betyr s masse for meg, verdens beste mamma!

"pne nr du savner meg"

♥ Hvordan takler du sorg?

En liten tankevekker

P tide komme hjem n, mamma! .. h, jeg skulle s nske! Jeg savner mamma uendelig mye, og n som hverdagen er tilbake kjennes det veldig godt. Jeg la meg inntil kjresten i gr kveld, og trene bare begynte trille. savne er s uendelig vondt, men p samme tid godt. Vi har s utrolig mange fine minner tenke tilbake p, heldigvis. Men - mamma var helt unik. Ingen var bedre enn mamma. Hun forstod meg hele tiden, kom med gode rd, tips og var der for meg absolutt hele tiden. Vi delte alt. Det jeg tror jeg savner mest, er det mor og datter forholdet jeg egentlig ikke visste vi hadde. Er det ikke rart? Man vet virkelig ikke hva man har fr man mister det. S gjr meg en kjempetjeneste og ta godt vare p alle rundt dere, og alle de dere er glade i. Det er det virkelig verdt ♥

♥ Har du noen gang mistet noen du er glad i? Hvordan kom du deg over det?

Sov godt, mamma!

I gr kveld reiste mamma over p den andre siden med bde foreldre, sstre og barn rundt seg♥ Det var en utrolig spesiell opplevelse, men jeg er s utrolig glad jeg fikk dele den med henne. Vi har lagt fem tffe mneder bak oss, men samtidig er det de fem fineste mnedene i mitt liv. Jeg har lrt hva mot og styrke virkelig er, og jeg har ftt muligheten til bli kjent med bde mamma og familien p en helt ny mte. Vi har vrt ett utrolig flott team, og det skal vi fortsette vre. <3 Jeg er s utrolig stolt av mamma, og det vil jeg alltid vre. Hun har nok hjulpet meg mer enn det jeg har hjulpet henne, for her sitter jeg faktisk igjen med ett smil om munnen og hundrevis av flotte minner. Sov godt engelen min, du vil aldri bli glemt♥ Verdens fineste mamma.



Hvil i fred.

Den siste tiden

Disse bildene sier s mye mer en enn hva jeg kan beskrive med ord. Dagen i gr var rett og slett fantastisk fin. Hpet om at mamma skal f komme hjem igjen er dessverre borte, men det er da de sm yeblikkene som dette betyr s uendelig mye. <3 I gr fikk jeg to timer sammen med mamma hvor vi pratet, lo og hvor jeg faktisk fikk lov ta henne med ut. yeblikk som dette kan jeg leve lenge p! Men med en positiv opplevelse, kommer det ogs ofte en negativ - i alle fall fles det slik. F timer etter at jeg dro fra sykehuset ble det oppdaget en form for blodpropp i hjernen, s jeg har selvflgelig vrt p sykehuset i et par timer allerede og har veldig lyst til tilbringe natten der sammen med mamma. Den siste tiden betyr enormt mye, og jeg har lyst til vre hos henne s mye som mulig♥

En liten oppdatering

God helg ♥ I dag skulle jeg egentlig reist p hyttetur, men avblste planene da mamma ble liggende p sykehuset. Tilstanden synker gradvis og ting baller seg egentlig bare p - men vi er et godt team, og prver gjre det beste ut av det. Heldigvis er mamma fortsatt oppegende slik at vi kan ta henne med ut p sm turer og ha koselige samtaler om alt og ingenting. S m vi selvflgelig grine litt innimellom alt, for det her er tft. Veldig tft! Jeg har dager der jeg kommer hjem p kvelden hvor jeg er helt utslitt, og trene bare triller. S har jeg dager der jeg kommer hjem fra sykehuset og smiler fordi jeg vet at mamma snart vil mte pappa og resten av gjengen der oppe, og etterlater oss alt det beste. Hun gir meg s mye trygghet og mot! Tenkte jeg bare skulle innom dele noen tanker, fler at hodet eksploderer av det om dagen. Hper dere fr en superduper fredagskveld - det skal jeg!

Slipper tankene ls

I det siste har jeg tenkt, tenkt og atter tenkt. Siden mamma ble sykt har jeg virkelig gtt i tenkeboksen, og det behver for all del ikke vre negative tanker, men det flger jo sklart med nr du fr en beskjed om at mammaen din skal d. Mamma som er den fineste mammaen p jord skal liksom bli borte fra oss?! Alikevel klarer jeg omsider endre noen av de negative tankene til noe positivt.

I dag hadde jeg en slik morgen, hvor jeg bare tenkte og tenkte. Det at mamma er syk gir meg p en mte en liten boost, og gjr at jeg faktisk har lyst til gjre det jeg drmmer om fr det plutselig er for sent. Missforst meg rett! Mamma nsker alt det beste for oss - hun vil absolutt ikke at vi skal vre lei oss, eller vre redd for at hun skal d p noen som helst mte. Som dere sikkert skjnner, takler hun dette veldig bra selv, og det gir meg trygghet. Jeg har p en mte skjnt at det er faktisk n jeg m leve livet. N hres jeg sikkert forferdelig dum ut, men nr du vet du ender opp med miste begge foreldrene dine i en alder av 19 r fr du naturligvis et litt annet syn p ting, og skjnner at det er viktig ta vare p de gode verdiene man har i livet, og ikke bare ta alt for gitt. Du fler p en mte at du plutselig blir 3 r eldre. Ikke fordi du vil, men du m. Og du takler det bra fordi du setter s pris p det du har!
S i dag gir jeg rett og slett en knyttneve i ansiktet til de bortskjemte dritungene som aldri syntes at ting er bra nok. Rett og slett.

TANKESPINN

Heisann!♥ N klr jeg virkelig i fingrene for begynne blogge igjen! Siden sist har det skjedd utrolig mye, selv om det bare er tre uker siden sist. Den 21.08 gikk bestemoren til kjresten bort etter kort tid med sykdom (les; 2,5 uker!!), det gikk s utrolig fort og kom selvflgelig som ett sjokk. S p fredag skal vi i begravelse, som jeg tror kommer til bli kjempefin. <3 Det skjer s utrolig mye om dagen, og jeg er av den grunn veldig glad for ha s mange fine mennesker rundt meg. Formen til mamma blir desverre heller ikke noe bedre med dagene, noe som egentlig gjr meg litt lei meg - men, jeg og mamma har ftt ett utrolig godt forhold, og samtalene vres gjr meg egentlig veldig rolig i forhold til tiden etter hun har gtt bort og hva som vil skje senere selv om det selvflgelig kommer til bli trist. Jeg jobber ganske mye med meg selv om dagen, tenker frem og tilbake, og prver gjre det som er best for meg for ha det best mulig. Dette skulle absolutt ikke vre noe "klageinnlegg", jeg mtte bare f ut litt tanker. Noen slike innlegg vil jeg nok tro det blir fremover, enten dere liker det eller ei. skrive er egentlig en stor del av meg, og er veldig glad jeg har en blogg til det!

Den vofsen her gir meg virkelig livsgnist ♥

AVSLRING; TATOVERING NR.3

Hei og hopp! Endelig kan jeg fortelle hva jeg hadde planlagt overraske mamma med - nemlig tatovering! Hun har en p foten hvor det str "Stay strong" som hun tok i en litt kjip periode hvor man trenger en liten pminnelse p at man skal vre sterk. Hun har jo tidligere snakket p at jeg ogs skal samme tatoveringen, og det er jo ingen tidspunkt som passer bedre enn n til f en liten pminnelse om at man m vre sterk! S n er den p plass for re den fine, flotte mammaen min, selv om hun er med oss eller ikke!

Det har faktisk vrt vanskelig holde hemmelig, men det var s verdt det nr jeg s ansiktet til mamma! Hun ble s rrt at det endte med trer, hehe♥ Jeg er veldig fornyd med tatoveringen selv! Den er veldig enkel og st, s hper den holder seg fin uansett om den er p fotbladet! Jeg er vel bare ndt til passe litt ekstra godt p den i forhold til sko og vask.

Hva syntes du om tatoveringer?
N ligger jeg forresten rett ut p sofaen, og der blir jeg nok en stund!

TANKER

God tirsdags kveld ♥

Dagen i dag har vrt veldig opp og ned egentlig. Vi fikk beskjed om at cellegiften til mamma ikke hadde hatt noen veldig virkning, og at kreften har spredd seg. Vi vet jo hvordan dette vil ende, men man blir jo likevel overasket, og det er p en mte ikke en beskjed man har lyst til hre eller noe man klarer forberede seg p. S n skal vi vente en uke til fr vi fr noe mer svar p hva som skjer videre. Har gtt med en diger klump i halsen og trer i ynene i dag. Til tross for det hadde jeg en veldig fin dag p jobb, og de positive tankene kom tilbake. Var godt f snakket ut litt med mamsen nr jeg kom hjem igjen, slik at man kommer p andre tanker♥ Hver dag som gr er virkelig en gave! Vr takknemlige for det dere har, og ikke ta ting for gitt - husk det!

VERDENS FINESTE MAMMA ♥

EN UVIRKELIG SITUASJON

Siden sist har det skjedd utrolig mye, noe som ogs er en grunn til fravret mitt p bloggen. Verdens beste og fineste mamma ble lagt inn p sykehuset forrige tirsdag, og kom ut igjen med sjokkbeskjeden om at hun har ftt uhelbredelig kreft. I situasjoner som dette blir ord fattige, og man vet verken hva man skal si eller gjre. Jeg syntes det hele er helt absurd og jeg har vanskeligheter med tro at det er sant. Verden er s utrolig urettferdig. I 2006 mistet vi noe av det kjreste vi hadde, vr kjre, fine pappa - og n skal vi ogs st se p at kreften herjer i mammas kropp helt til hun ikke orker mer ?! Det verste av alt er at jeg ikke fr gjort noe med det. Det er utrolig vanskelig.

tenke p at mamma har 3 til 6 mneder igjen leve er uvirkelig og veldig vanskelig. Jeg var over hodet ikke forberedt p f en slik beskjed - ikke i det hele tatt. Kreft er en sykdom jeg er alt for lite kjent med, men som jeg likevel ikke unner noen f. Jeg ville gjort alt for at mamma skulle f vre med hos oss for resten av livet, absolutt alt. Vi har vrt igjennom dette en gang fr, og vet dere hva - vi skal jammen meg komme oss igjennom det en gang til. Jeg skal gjre alt vi makter for at mamma skal ha det bra den siste tiden vi har sammen, og mer enn det fr jeg ikke gjort akkurat n. Det er vanskelig, men det hjelper ikke stenge seg inne. Sorgen kan jeg ta etterp, den vil komme uansett, men s lenge mamma er her, skal jeg fortsette vre den blide jenta jeg alltid har vrt - for mammas skyld.

P disse f dagene har det virkelig gtt opp for meg at man virkelig m leve mens man kan! Man har virkelig ingen tid slse bort, og du vet aldri hva som vil mte deg. Mamma er blitt min motivasjon, n vil jeg leve livet og oppfylle alle drmmene mine for hennes skyld. Jeg skal ikke lenge bare prve ske meg inn p politihyskolen, jeg skal g politihyskolen. Jeg skal ta lappen fr mamma gr bort, og jeg skal vre sterk. Mamma vil aldri bli borte for meg, hun vil alltid vre her hos meg og jeg skal gjre henne stolt.



"You never now how strong you are until being strong is the only choice you have"♥

HVA SKAL JEG BLI NR JEG BLIR STOR?

Har forhndsskrevet innlegg til dere i dag mens jeg er p jobb, s flink som jeg er.

Det sprsmlet har jeg stilt meg selv lenge, og det gjr jeg fortsatt. Jeg syntes det faktisk er utrolig vanskelig finne ut hva man skal bli, det eneste jeg er sikker p er at en eller annen gang skal jeg sitte igjen med en utdanning jeg trives med. Nr jeg var liten ville jeg bli dyrlege, noe som ikke er aktuelt n. P ungdomsskolen fant jeg ut at jeg ville jobbe med ungdom og rus, noe jeg ogs har skrevet fra meg. Jeg sitter igjen med et r p Helse og sosialfag, et r p Barne- og ungdomsfaget og til sommeren et r p Pbygning til generell studiekompetanse. S, for yeblikket kan jeg faktisk bli akkurat hva jeg vil, noe som er litt frustrerende, nettopp fordi det er alt for mye velge mellom.

Noe som er helt sikkert er at nr jeg er ferdig med dette ret p videregende og har ftt studiekompetanse er jeg rimelig klar for et frir hvor jeg kan jobbe og tjene penger til resten av livets opphold - synd det ikke er gratis, hehe. Det som frister aller mest er ta tre mneder i Bali (om jeg tr), og s ske inn p politihyskolen til hsten 2015. Om jeg tr det ogs da, for jeg er ei skikkelig pyse nr det kommer til prve nye ting, flytte til nye steder - det har jeg faktisk aldri sett for meg at jeg skal kunne komme til gjre en dag. Det er liksom s trygt hjemme hos mamsen, men en dag er man faktisk ndt til ta steget inn i "voksenverdenen", uansett hvor leit det kommer til bli.

♥ Hva skal du utdanne deg som?

KJRE PAPPA

Kjre pappa. I r er det hele tte r siden jeg s deg sist, klemte deg og fortalte at jeg var glad i deg fr jeg ruslet av grde med venninnen min p en torsdags ettermiddag. 10 r gammel var jeg da. Det var 20.April 2006. Hadde jeg visst hva som kom til skje bare to dager senere hadde jeg aldri gtt fra deg der du satt p verandaen den dagen. Det var mammas uke, og jeg var bare innom en liten tur fordi jeg var i nrheten. Da vi skulle g fortalte du meg at du var glad i meg, og at vi skulle sees igjen snart. Hele denne helgen var jeg med venner, koste meg, hadde det utrolig morsomt, jeg hadde til og med ftt lov til overnatte hos en av mine beste venninner, Sofie denne helgen - uvitende om at du fortsatt ikke var her med oss lenger.

Og, ja - det er fortsatt uvirkelig. Det er s fjernt snakke om. Har jeg virkelig ikke en pappa lenger, eller er han bare p en slags ferie? Jeg velger tro det siste, i hp om at du en dag kommer tilbake. Jeg har vokst, kanskje hendene mine nr rundt den store magen din n? Jeg kan kjenne trene presse p, ikke bare n - men ogs mange andre dager der jeg kjenner jeg kunne trengt en pappa, akkurat deg. Arnstein Johansen. Min pappa, og Martin sin pappa. Vres pappa. Det hadde bare vrt s uendelig godt og bare vite at du var her med oss, s oss og kunne bekrefte det nr vi s indelig skulle nske at du var her med oss - at du s den gode karateren jeg fikk p skolen, eller s du hvor glad jeg ble nr jeg endelig fikk mopedlappen? S du egentlig det?

Tiden rundt ddsfallet ditt var tung. Uendelig tung. Vi flyttet heldigvis hjem igjen, her hvor vi alltid har bodd. Du bygde huset, og la grunnmuren for livet vres sammen. Det var her vi skulle bo og vokse opp. Sammen med huset vokste minnene. Dette huset bestr av tre ting; kjrlighet, glede og sorg. Det var her du var med oppdro meg til den jeg er blitt til i dag, men det var ogs her du valgte forlate oss. Huset du bygde opp er med p bevare alle minnene vi hadde sammen, hvert eneste ett. Det var s utrolig mye som skjedde p en s utrolig kort periode. Jeg var tilstede fysisk, men sjeldent psykisk. Det er s mye jeg ikke husker, ikke vil huske.

Jeg har blitt fortalt at begravelsen din var utrolig fin. Kirken var stappfull av fine mennesker som brydde seg om deg, bde inne og ute. Kisten var full av fine blomster og hilsninger, og inni kisten hadde jeg lagt et bilde av deg og meg, slik at vi for alltid kunne vre sammen. Da kisten skulle bres ut av kirken fltes det ut som at verden ble revet vekk under fttene mine. De tok deg i fra oss. Skulle begrave deg, og vi skulle aldri f se deg mer. Aldri. Hver eneste dag tenker jeg p deg og kunne nske du var her med oss, men helt innerst inne vet jeg at du sover godt n, veldig godt. Du er ikke p ferie, men du er i himmelen. Det er tungt, men en dag sees vi igjen♥



Jeg var veldig i tvil om at jeg skulle poste dette innlegget som jeg skrev i gr, men jeg velger gjre det. Av og til er det godt og bare skrive ned akkurat hva du tenker og fler, og p den mten er jeg glad jeg har bloggen.

3 RS JUBILEUM

I dag har jeg og kjresten vrt sammen i tre r. Tre r som jeg er utrolig glad jeg har ftt oppleve med verdens fineste gutt♥ Trodde virkelig aldri jeg skulle finne en s herlig gutt, vi har det s morsomt sammen. Alikevel fr vi ikke tilbrunget dagen sammen i og med at jeg skal p jobb i kveld, litt dumt - men slik fr det bare vre. S lenge vi fr flere slike fine r sammen er ikke jeg annet enn veldig fornyd!

STUDIEFRISTELSER I BALI

Hei og god tirsdagskveld

Som dere sikkert fikk med dere dro klassen p utdanningsmessen p Lillestrm i dag, og det er jeg faktisk veldig glad for! Fikk utdelt drssevis av brosjyrer og det var utrolig nok mye som fristet meg, jeg som ikke har hatt en eneste aning om hva jeg skal etter videregende. Det er jo tross alt mangt man kan velge mellom, og det er ikke alltid like lett for alle.

Av alle brosjyrene jeg fikk med meg var det nok disse som fristet mest, og jeg har veldig lyst til prve meg p politiskolen 2016 eller 2017! Syntes det virker som et utrolig spennende yrke hvor man opplever mye forskjellig. Jeg er veldig glad i og bruke kroppen, samarbeide med andre og har egentlig aldri hatt lyst p en stillesittende jobb, s tror egentlig dette hadde vrt midt i blinken! Uten om dette var det en ting som skilte seg spesielt ut, noe som jeg har utrolig lyst til vre med p bde for opplevelsen og lringen sin skyld;



Ja, her snakker vi Campus i Bali hvor man lrer om anatomi, fysiologi og treningslre i hele 14 uker. Samtidig fr man en unik mulighet til lre seg surfe, og oppleve Bali fra sin beste side. Man har ogs muligheten til dra p lengre utflukter i helgene. Hvis ikke dette hres morsomt ut begynner jeg virkelig lure. Jeg har allerede store planer om dra, enten med eller uten reiseflge. Syntes dette hadde vrt en superherlig opplevelse og ta med seg videre. I tillegg fr man 30 studiepoeng som man kan ta med seg videre, og om man vil kan man bygge p studiene senere!

Prisene er selvflgelig litt stive, jeg selv trodde det skulle koste mer, men det ligger p rundt 39 000,-. Man m betale reise, boplass og mat selv selvflgelig, men jeg tror virkelig alt dette er verdt det. Man fr jo utrolig mye for pengene, ikke minst en opplevelse for livet.

♥ Har du studert utenlands fr, eller har lyst til gjre det?

THE BULLYING EXPERIMENT

Kom over en video p facebook i stad hvor det var to personer som testet hva enkelte mennesker hadde gjort dersom det var en som ble mobbet foran ansiktet p dem. Jeg vet med meg selv at det av og til kan vre vanskelig si i fra, men i en slik situasjon syntes jeg vi alle har et ansvar og ta. Det gjr deg absolutt ikke til noen taper ved g inn i en slik situasjon og stoppe det, jeg vil heller kalle det en helt. Fysisk mobbing er kanskje ikke det vanligste lenger, og det gr ofte over nettet og bak ryggen til offeret - fortsatt syntes jeg at nr det oppstr fysisk mobbing, og noen ser det, s stopp det! Om man ikke tr og g inn og si i fra selv, g i alle fall til en annen person og si i fra slik at de fr stoppet det. Det er s viktig f stoppet mobbingen, man kan jo tenke seg selv hvordan det hadde vrt vre offeret selv.

♥ Har du sett denne videoen? Hva syntes du om dette?

EAT, SLEEP, REPEAT

Jeg vet ikke om det har noe med lrdagsformen og gjre, men helt siden sndag har jeg flt meg som et vrak. Rett og slett, og jeg har ikke gjort annet en hva som str i overskriften. Akkurat det syntes jeg er motpydelig og jeg hater det skikkelig. I dag har jeg tatt meg fri fra skolen, vi har ikke noe fag - s jeg gr alts ikke glipp av noe veldig viktig. Tror alikvel det ikke gjorde noe. Jeg har ikke sovet noe godt de siste nettene, og har gjerne vknet for og s ikke f sove p en god stund. Da vkner jeg gjerne mellom 3 og 4.

S i dag har jeg alts prvd snu litt p disse greiene og startet dagen med en gtur med Alfred, tror egentlig begge to syntes det var veldig greit. Etterp spiste jeg en god frokost, dro p butikken og handlet litt, stvsuget og tok meg en velfortjent dusj. N er lunjsen ogs inntatt, en kopp med kakao og jeg har ftt sett et par episoder av Pretty little liars. Om en time reiser jeg p jobb og der blir jeg frem til klokken 21.00. Skal prve og oppdatere dere nr jeg kommer hjem om jeg ikke er altfor trtt, hehe. Syntes jeg har klart meg ganske bra i dag, i morgen regner jeg med f dratt p trening ogs, det blir gy! Jeg tror jeg m bli flinkere til fokusere p det positive!



Those days♥

FREMTID, JOBB, KONOMI

Jeg vet ikke med dere, men med en gang jeg hrer disse ordene i samme setning er det like fr det klikker for meg. Noen er s heldige og fr dette servert p slvfat, andre er flinke og jobber hardt for det, mens andre fr absolutt ingenting av dette. Aller helst ville jeg plassert meg selv i kategorien i midten, men det skjer ikke, jeg vil ikke at det skal skje. Jeg vil ikke vre den jenta som har ftt alt hun vil hele tiden, jeg vil jobbe for noe, og oppn noe. Av meg selv.

Jeg gr n mitt siste r p videregende, nemlig Pbygg. Jeg vil ikke si det er hardt, men det er alikevel krevende. P en mte skremmer det meg at det er mitt aller siste r p "obligatorisk" skole, og p en annen side er det s utrolig godt. - Men hva skjer etter videregende, skal jeg studere? Kommer jeg til og f meg en jobb, hus og alt som mtte flge med. I det ene yeblikket er jeg bombesikker p hva jeg vil etter videregende, i ett annet er jeg helt forvirret og kunne nske alt bare falt ned i fanget mitt. Av og til kan disse ordene stresse meg noe helt sinnsykt.

For og vre helt rlig er jeg inne i en periode hvor jeg ikke har det s veldig bra utenom og vite helt hvorfor, og med jobb, skole og alt annet som flger med er dette noe som stresser meg veldig! Ofte skjer det at jeg vkner til vekkeklokken og fler at jeg ikke har sovet ett sekund, jeg er trtt og klarer ikke f med meg alt som skjer i timene p skolen. Hvordan skal jeg da klare og f meg en bra utdanning? Av og til prver jeg s godt jeg bare kan, men at tiden bare ikke strekker til.

For f en bra fremtid er det viktig med en god jobb og en god konomi, det gjr det jo veldig naturlig at det ogs er viktig gjre det bra p skolen, er opplagt og fr med seg det som skjer. Jeg kan sitte med tusenvis av tanker i hodet samtidig, blandet av positivitet og negativitet. Akkurat som i dag, i dette innlegget. Jeg ender alltids opp med og ikke vite hva jeg egentlig mener. Jeg forvirrer rett og slett meg selv.

♥ Hva syntes du om dette temaet, kjenner du deg igjen?



Verdens herligste som stiller opp nr det trengs!



Hei og velkommen til min blogg! Mitt navn er Rikke Tansy Johansen. Jeg er en 22 r gammel jente fra den lille byen Gjvik. P denne bloggen kan dere lese om min hverdagen og andre ting som interesserer meg. Takk for at du stakk innom <3!

+ Legg meg til som venn


Kontakt/sponsorer: Rikketansoy@hotmail.no



Hvem er Rikke?


Design laget av Julie Viktoria
hits